Dronning Gunhild Kongemor Gormsdatter, av Norge
Ca 916 - 987 (~ 71 år)-
Navn Gunhild Kongemor Gormsdatter Prefiks Dronning Suffiks av Norge Født Ca 916 Jylland, Danmark 
Kjønn Kvinne Død 1 Nov 987 The Orkney Islands, Orkney, Scotland Person ID I501981 Haslund Sist endret 15 Jul 2019
Far Kong Gorm den gamle Hardeknudsen, af Danmark, d. Ca 950 Mor Dronning Thyra Danebod, af Danmark, d. 935 Famile ID F500426 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie Kong Eirik I Blodøks Haraldsson, av Norge, f. 895, Norge , d. 954, Stainmore, Westmorland, England (Alder 59 år) Barn 1. Kong Harald II Gråfell Eiriksson, av Norge, f. Ca 935, d. Ca 970, Falt i kamp ved Limfjorden i Danmark. (Alder ~ 35 år)Sist endret 3 Nov 2020 Famile ID F500670 Gruppeskjema | Familiediagram
-
Notater Gunhild Kongemor (levde første halvdel av 900-tallet) var norsk dronning, gift med Eirik Blodøks, og mor til Eirikssønnene: Harald Gråfell, Gamle, Gudrød og Sigurd Sleva.
Ifølge Ágrip, Fagerskinna og Heimskringla var hun datter av en høvding fra Hålogaland ved navn Ossur Tote. Fagerskinna og Heimskringla hevder at Gunhild ble oppfostret av samer, og opplært i trolldom av dem. Heimskringla forteller at Eiriks menn i Finnmark kom «over en gamme med en kvinne så vakker at de aldri hadde sett noe lignende». Hun forklarte at hun var der for å lære trolldom av to trollmenn, «de viseste i Finnmark. Nå er de ute på veiding, men de vil ha meg begge to, og begge er så dyktige at de kan følge spor som hunder, både i mildvær og på skare.» Ingen unnslapp dem, og alt de skjøt på, traff de. «Blir de sinte, snur jorden seg opp ned når de ser på den. Og om de setter øynene på noe levende, falder det dødt ned.» Hun tilbød å gjemme Eiriks følge i gammen, «så får vi friste om vi kan få drept dem». Gunhild dro sekker over hodene på de hjemkomne trollmennene mens de sov, så de ikke kunne bruke trolldommen sin; dermed kunne Eirik og følget hans drepe dem. Eirik tok så med seg Gunhild sørover, men stanset på Helgeland for å be om tillatelse fra faren hennes.[1]
Mer sannsynlige kilder som Historia Norwegiæ gjør Gunhild til datter av Gorm den gamle og Thyra Danebod, og dermed søster til Harald Blåtann. Denne versjonen forklarer hvorfor Gunhild og Eirik kalte en av sønnene sine Gorm, som var et sjeldent navn med tilknytning til Jelling-ætten; og hvorfor Blåtann senere støttet Eiriks krigstokter, slik at Eiriks sønn Harald Gråfell vant tilbake makten i Norge, noe som var med på å gjenopprette et dansk overherredømme i deler av Sør-Norge.[2]
Gunhild beskrives i sagaene som den vakreste blant kvinner, men liten av skikkelse. I Snorre Sturlasons framstilling i Heimskringla blir hun skildret som manipulerende, grådig og usympatisk, og hennes tilknytning til «finnene» gir henne magiske evner. Idéen om ondskapsfulle kvinner som lokker menn på avveie, går imidlertid tilbake til Bibelens Adam og Eva, og var standardfigurer i middelalderens litteratur på den tiden da sagaene blev nedskrevet.[3]Historien om at Gunhild hadde lært trolldom nordpå, ligner påfallende på historien om Harald Hårfagres samiske kone, Snøfrid Svåsedatter, som trollbandt sin kongelige ektemann slik at han mistet både dømmekraft og autoritetfullstendig. Det er en type litterær gjentagelse som er typisk for sagaene, og reduserer deres verdi som historiske kilder.[4]
- Web content link:
http://no.wikipedia.org/wiki/Gunhild_Kongemor Gunhild Kongemor